Kjell-Erik Kristiansen er stemmen fra oven på stadion.

For Kjell-Erik Kristiansen har gjort dette mange ganger før. Dette er hans niende ski-VM som speaker, og i tillegg er det blitt både OL og en lang liste med andre store mesterskap. Han er rett og slett reisende i stadionprat.

- Ja, det blir mye reising. Bare i januar hadde jeg 28 hotelldøgn. Men sånn må det nesten bli, sier Kristiansen. Hver kveld er han speaker på medaljeseremonien på Universitetsplassen, og presenterer alle medaljevinnerne til stor jubel fra de mange tusen publikummerne der. Og hver dag er han på plass i speakerrommet rett ved målstreken på langrennsarenaen. Herfra informerer han om de startende skiløperne, han holder publikum orientert om spenningen underveis, sekunderer, informerer om hvordan det går ute i løypene. Fra speakerrommet har han panoramautsikt til det hele og nærhet til sitt publikum. Og det er akkurat denne nærheten som gjør at han elsker jobben sin.

Kjell-Erik Kristiansen sitter ikke når han jobber. Han står.

 

 

 

 

Liker å se reaksjonene fra publikum
- Det beste ved jobben er når jeg ser at jeg får med meg publikum mens jeg snakker, sier Kristiansen, som også har mange års erfaring som TV-kommentator i Eurosport. Men å sitte i et studio i Stockholm og kommentere sendinger fra en TV-skjerm var ikke like morsomt som å være tilstede der det skjer.

- Å se reaksjonene fra publikum er noe helt annet enn å sitte og kommentere på TV. Og det morsomste er når jeg kan bygge opp en spenning, slik at publikum får en god opplevelse. Dramaturgien er viktig.

Sliter på stemmebåndene
Når spenningen blir ekstra stor, så kan det gå hardt utover stemmen hans. Ikke rart når man snakker og snakker ustanselig i opptil flere timer i strekk. Han er litt hes nå, men har opplevd det atskillig verre før.

- For eksempel i Östersund, på VM i skiskyting i 2008. Da jeg skulle begynne å snakke til publikum tre minutter før rennstart, kom det ikke ut en lyd. Stemmen min var rett og slett borte, sier Kristiansen og må le av minnene. For det gikk seg jo til, og de 25 000 på tribunene fikk etterhvert den informasjonen de skulle fra speakeren.

- Hver morgen må jeg snakke litt med meg selv for å høre om det er liv i stemmen min, jeg må varme den opp. Dette arbeidet sliter på stemmebåndene, det er vel ikke til å unngå.

Sånn sett er Kjell-Erik Kristiansen som en aktiv utøver å regne. Og aktiv er han virkelig. Om morgenen er han ute på skitur i skiløypa for å kjenne på forholdene, for å vite hvor de vanskelige partiene er, og kjenne på kroppen hvordan det er å gå. Dette er en mann som gjør grundig research.

Kristiansens eneste manus - en startliste med fargekoder.

Ikke manus eller kjøreplan
Så skulle man kanskje tro at han hadde kjøreplan og manus foran seg på pulten når han er i aksjon og skal snakke ustanselig i noen timer, men neida. Kjell-Erik Kristiansen har en grå papp-plate der han limer opp startlisten til dagens renn. Med tusj markerer han de beste løperne, en farge for hver nasjon. Og så er han klar. Resten sitter i hodet etter mange års erfaring.

Mange års erfaring har også sidemannen i speakerrommet, amerikaneren Peter Graves, som er sidekommentator for Kristiansen under mesterskapet. De to karene har jobbet mye sammen og skryter veldig av hverandre.

- Peter har vært med i en rekke OL og verdensmesterskap, det er en stor ære å jobbe sammen med ham, sier Kristiansen.

Gode speakervenner: Kjell-Erik Kristiansen og Peter Graves.

- Det er en stor ære for meg, parerer Graves.

- Kjell-Erik er nemlig en legende innen nordiske grener. 

  

  

Tekst og foto: Kjersti Lunnan Aass